Nostalgi med pasteller

.

I Fetsund, i et lysegrønt hus med rød takstein, bor Emma og André med barna Marcus (5) og Milian (2). Paret bestemte seg allerede da de så fasaden på huset i boligannonsen.

- Det var fasaden som fanget oppmerksomheten vår og som avgjorde alt. At huset i tillegg var veldig koselig innvendig med originale detaljer, satte to streker under kjøpet. Vi ønsket oss et eldre hus med sjarm – og det fikk vi! Da barn nummer to var på vei, ønsket vi å flytte fra leiligheten vi hadde til en enebolig. Dette huset fanget oss med en gang, smiler Emma og viser oss inn i det lune, lyse hjemmet fra 1959 der gulvene knirker etter nesten 60 år med tråkk og levd liv. - Huset var nyoppusset rett før vi flyttet inn. Alle veggene var i tidsriktige farger, men de appellerte ikke helt til meg, så vi malte alle overflatene. Gulvene var også noe vi falt for – originale fra 50-tallet og urørt!

Ulike lamper og andre blikkfang leder oss gjennom huset, men tross et spenn på over 100 år i de ulike stilene vi passerer, alt fra 1950-talls retrostil til romantiske oldemorsblonder, finner alt sin egen plass i historien som Emma er med på å skrive. I stuen har en gammel lutet skuvseng fra 1800-tallet fått følge av gamle broderte puter.

Gammel skuvseng til pynt, men mange puter.

Stuen ellers er nok det mest moderne rommet i huset, med stol fra IKEA, en fjærlampe og vegger malt i soft mint. Et gammelt bord gir mulighet for å arbeide i rommet der familien er. Understellet er malt i en mintfarge. En lampe og en grønn radio i gammeldags stil, innbyr til nye prosjekter på den slitte treplaten.

Gammelt bord malt i turkis, pyntet med gammel lampe og radio.

- Kjøkkenet er blått, med historiske fliser. Kjøkkenet er svalt og luftig, malt i blåfargen Tåke FR1370 Fliser med et historisk preg gir rommet et mykt og lekkert uttrykk.

Blått kjøkken med historiske fliser på veggen.

Innenfor ligger den rosa spisestuen, hvor den gamle innebygde skapseksjonen er beholdt. Panelveggene er malt i fargen Perle FR1152. Vitrineskapet fra IKEA er fylt med skatter som er arvet eller kjøpt brukt.

Rosa spisestue med gamle møbler.

Over spisebordet har hun laget en lampe av gammelt sølvtøy. En vegg har fått en komposisjon av gamle hustavler i porselen og i spisestuen er stolene malt opp i ulike farger, og trukket om i både nye og arvede stoffer.

Taklampe laget av gammelt bestikk, henger over spisebord med stoler.

De plassbygde skapene er originale fra da huset ble bygget i 1950. I nisjen står et speil kjøpt på loppemarked, og tre Norgesglass.

Skap fra 1950-tallet, malt i dus pastellfarge i ettertid.

Som et morsomt dekorelement har Emma tatt ti små lampeskjermer i samme stil og satt sammen til en lenke.

Lampeskjermer satt sammen på en hengende lenke i dørpningen

I alle rommene rundt omkring i huset er det en herlig blanding av gammelt og nytt. De tre soverommene i andre etasje er som et ekko fra en annen tid, blandet med bestemorminner og stilrene detaljer. Det opprinnelige panelet i gangen oppe er bevart, mens på de andre rommene er panelet nytt, hvor Emma har malt opp alle flater. Speilet er, som mye annet, et loppefunn – Emma foretrekker interiør med en historie. Gulvet malt i Kamerun FR1074.

Gang mellom soverom, malt i lyse farger.

Marcus på 5 år har fått et blått rom, der nye møbler er blandet med oppmalte gamle møbler. Der har han et nattbord som er malt, og en gammel tallerkenhylle har blitt til en bokhylle.

Barnerom malt i lys turkis, tallerkenhylle med bøker på veggen. Hvite møbler.

Hans rom er malt i Sval Sjø fra Jotun. Nattbordet er arvet etter besteforeldrene og malt med ton-i-ton-farger som matcher vegg og detaljer.

Nattbord på barnerom, malt i svale blåtoner. Turkis lampe på nattbordet.

Minstemann, Milian på 2 år har fått et rom i lillatoner, med en hemmelig hule med puter og madrass. Puter og eventyrbelysning setter stemningen. Veggene er malt i Fjær og Kamelon fra Jotun.

Barnerom malt i lilla, med en hemmelig hule med et forheng foran.

Hovedsoverommet er svalt og romantisk malt i en grønnfarge (S1010-G10Y), med en vakker lampe funnet på finn.no som første blikkfang. Speilet i gangen er tidsriktig i formen fra 1950-tallet. Det hvite sengeteppet og de gamle, broderte putene er holdt i hvite farger og sarte pasteller. Noen lekre silkeplagg som henger fremme tilfører rommet et romantisk preg. Lister og tak er malt i Bomull FR2065.

Soverom med mintgrønne panelvegger. Stor seng med hvitt sengeteppe.

Emma har ikke overraskende en interiørutdannelse fra MI, men jobber nå som kontormedarbeider. Men interiør er helt klart hennes lidenskap. Siden hun var 5-6 år har hun vært opptatt av å skape rommene rundt seg og allerede som 6-åring kjøpte hun sine første antikviteter.

- Jeg husker det ennå; da jeg var 9 år fant jeg en Laura Ashleytapet i Oslo, og jeg har blitt fortalt at jeg var nøye og passet godt på dem som satte den opp. For det var jo viktig at blomstene skulle passe sammen i skjøtene! Jeg har kommet frem til at jeg ikke er så glad i å holde på med interiør for andre, og jobber derfor med noe så konkret som tall på dagen. For meg er interiør noe veldig personlig.

Panelveggen i gangen er malt i Skagen fra Jotun og stolen er Eames Plastic Chair fra Vitra. Speilet fra Bohus var opprinnelig hvitt, men er spraylakkert

Malt panelvegg i gang, hvit stol og turkis speil, og furugulv.

Det andre definerer som skrot, er for henne skatter med levd liv og små historier. - Jeg elsker å gå på loppemarkeder. Når noen skal kvitte seg med noe, ringer de alltid meg først! Alt finner en plass her inne. Jeg følger ingen stil, og når jeg får en ting, klarer jeg alltid å få den til å passe inn. Så alt jeg har her hjemme er derfor viktige for meg. Det er likevel mormors tante, Elna, som går igjen mest i huset, og Emma forteller om forholdet til den for lengst avdøde «grandtanten»: - Da jeg var liten var jeg ofte på besøk hos tante Elna i Arendal, i et hus hun hadde arvet etter tippoldeforeldrene mine. Søstrene mine syntes det luktet møllkuler der, men jeg elsket det huset. Da jeg var 6 år lovte jeg Tante Elna å ta vare på henne og huset når jeg ble voksen.

Bamle bilder og rammer til pynt på vegg i en hvit trappegang.

Dessverre døde hun allerede da jeg var 8, men hun pirret nok nysgjerrigheten min til gamle ting og ikke minst slektsforskning. Jeg har tatt for meg hele mormors familie. Bildene i trappegangen er fra dette prosjektet. Heldigvis har jeg arvet mange møbler og bruksgjenstander etter familien i Arendal. Så på en måte har jeg holdt løftet mitt til tante Elna – jeg passer godt på tingene hennes.