Blå, sober nostalgi i Moss – og et pust av London

.

På toppen av en toetasjes rosa hjørnebygård i Moss fra slutten av 1800-tallet, bor illustratør og interiørkonsulent Ida Svenungsson med samboer og pusen Alfa. Det er som å tre inn i et harmonisk fargekart, fra sobert blågrønt til sart blålilla, med de vakreste rariteter i ulike nyanser. De kjølige blåtonene varmes opp av gull og den gylne brunfargen på gulvet og tremøblene.

Grønn-sorte trær langs veien er fryst inn som blålige streker mot en blålilla himmel, det kunne ikke vært en bedre intro før besøket hos Ida. Hun er utdannet fra London med en bachelor i Fashion-promotion- og illustrasjon fra University for The Creative Arts. Etter å ha bodd 9 år i London, og med flere utstillinger i Barcelona, kom hun tilbake til Norge. Nå er hun konsulent hos Fargerike med ansvar for sosiale medier, vindusutstillingene og interiørdelen i butikkene i Moss, og ute på oppdrag hos kunder. I tillegg har hun egen webshop der hun selger originale tegninger, eller i opplag på opptil 20. I noen av tegningene gjenkjennes nettopp de små objektene rundt i leiligheten.

Vakre fargetoner føyer seg inn i helheten

- Vil du ha kaffe? smiler Ida, mens hun ler av katten Alfa som krøller seg rundt på det blå teppet. Katten er faktisk en Alfa-hun, og stammer fra et uønsket svangerskap. Ida serverer kaffe i en bulkete blå keramikkopp og setter seg i en dyp blågrå velursofa fylt med de vakreste puter. Kroken av stuen er som et vakkert stilleben satt opp for å males av en kunstner, eller velkomponert av en feng shui-ekspert.

Stuen fylles av de vakreste blåtoner

Fargetonene, enten de er fra en lilla krystall, en bok eller en vase fra en gammel antikvitetsbutikk, føyer seg inn i en helhet. En lampe, lik en designers vri av en japansk lett rislampe dominerer hjørnet, og veier opp for tyngden i sofaen. - Den er fra &tradition, forteller Ida, og legger til at hun egentlig er hekta på deres lamper.

Blå og sober nostalgi

På veggen henger Idas egne tegninger av en havfrue og en elefant, sammen med et abstrakt kullmaleri. Et foto av den svenske motefotografen Julia Hetta henger side om side med en enkel, nærmest amatør, blyanttegning av en blomstereng fra 1984 som Ida betalte noen hundrelapper for på et loppemarked. I en bokhylle med gullreisverk avløses det ene stillebenet etter det andre. En gipsbyste, en glassklokke med en papirblomst inni, passepartouter med kun et knyttet turkist silkebånd, en klovneporselensfigur de fleste ga til et loppemarked for 20 år siden, og en blå vase som ble kastet ut av de fleste hjem en gang på slutten av 1980-tallet. Vasene i ulike blå-grønne-lilla toner og former, er plassert rundt som små overganger så bildet skal bli perfekt. 

Minner og nostalgi rammet innrammet i gull

Lysene i de ulike lysestakene tar opp igjen fargene i rommet for å understreke hovedpoengene. Bak troner Idas eget maleri, som hun fort sier er workin- progress, der en flora i blåtoner vokser frem fra nederst på lerretet. - Jeg elsker å gå i antikvitetsbutikker og finne ting med mening og en historie. Jeg flytter om på disse gjenstandene hele tiden og komponerer.

Lysene understreker hovedpoenget i rommet

Jeg er opphengt i lamper, helst de med mye volum og nærmest skulpturelle, og ikke nødvendigvis designlamper. Maleriet er malt med restemaling fra Lady og Baronesse. Faktisk er det mange kunstnere som bruker interiørmaling på maleriene sine, det er mye billigere – og lerret er ikke så annerledes underlag enn en vegg. Veggene i leiligheten er malt i grønne og blå toner. Sort, lilla og gull rammer inn det hele.

Soverommet har også fått sitt preg med lamper, og blå nostalgi

Et kontor ble byttet ut til å bli et walk-in-closet. - Vi fant ut at vi alltid satt i stuen og jobbet, og bestemte oss for å endre kontoret til et walk-in-closet. Så vi kjøpte en enkel innredning i tre fra Ikea, og malte den opp i samme farge som veggen, Balanse. 

Walk-in-closet malt i fargen Balanse

Det gamle skapet fant jeg på et loppemarked, og er nok det eneste brune møbelet som ikke har blitt malt opp.

Det brune skapet som fikk beholde sin originale farge

Speil går igjen i leiligheten, enten ovale i sorte og gullrammer, eller gamle empirespeil malt opp i samme farge som veggen. Pidestaller og konsollbord i alle mulige varianter, får ulike funksjoner som nattbord eller gangbord med en gullstatuefugl på. En enkel hylle har en flosshatt, og selv et par solbriller i en skål får sin naturlige plass. Ida forteller at bestemoren har et gammelt sommerhus i Sverige som hun har hentet hjem noen skatter fra.

Speil i alle former går igjen i leiligheten

- Jeg har nok en samboer som ikke har så mange innspill når det kommer til interiør, og han har akseptert at dette er et prosjekt som stadig er i endring. Jeg har opplevd mange kunder som kommer i konflikt når de skal pusse opp, med helt ulik smak – og kanskje krav til estetikk og funksjon, ler Ida. Hun tuller med Alfa, og legger til; - Jeg bruker de fargene jeg liker, og er ikke så opptatt av trender. Kundene mine vil så gjerne teste det siste som har kommet, nye farger, våge å endre stilen sin. Men ofte råder jeg dem til å innrede slik de alltid har likt det, for til syvende og sist speiler dette deg og det du kommer til å trives med i lengden. Eller jeg oppfordrer dem til å utvikle sin personlige stil, uten å la trendbildet prege valgene for mye. Det viktigste for meg er at kunden blir fornøyd.

Blå, sober nostalgi i Moss

Før jeg går, ser jeg meg rundt, - Du har ingen TV? Ida smiler. - Nei, den står i kjelleren. Jeg vil bruke tiden min bevisst, og skal vi se på noe så bruker vi PC'en. Dermed sitter man ikke ukritisk og glaner på noe. Jeg vil heller tegne og lese, vi har kort tid her, så den tiden skal brukes til fine ting. Tegningen er viktig for meg. Jeg kan beherske ulike digitale illustrasjonsprogrammer, men ender alltid opp med det enkle: blyant og penn. Den upresise streken, nostalgien og historiene, avslutter Ida.